Adoptivbarn, ikke som andre barn:
Noe jeg ikke har nevnt så mye på bloggen er at jeg er adoptert fra Filippinane. Jeg kom til Norge da jeg var 6 mnd gammel, så jeg husker jo ingenting! Har vært tilbake bare 1 gang siden, det er faktisk 1 år siden jeg var der nede for første gang på 18 år (siden jeg ble født). Jeg og familien min (de som adopterte meg) reiste 19.okt 2008. Jeg skulle i brylløpet til broren min (som også er adoptert fra Filippinane) han giftet seg med en hærlig jente som han møtte på nettet, hun er filippinsk, og bor der nede.
Det var ett kjempe flott brylløp, vi var der nede i to uker :)
Ett spørsmål jeg får veldig ofte som adoptivbarn, " Vil du finne dine biologiske foreldre?".
En del av meg sier jeg bør ta opp jakten på de, og en del av meg sier jeg ikke bør gjøre det.
Jeg er som de fleste adoptivbarn nyskjerrig på hvor jeg kommer fra, og hvem min biologiske familie er.
Men har egentlig ikke så store behov for å vite det heller, for jeg har det bra slik som jeg har det nå. Jeg villet ikke forandre på mye i livet mitt selv om jeg kunnet.
Jeg ser på det som å vere adoptert som to forskjellige identiteter, jeg ble født som en person med annet navn og annen familie, men jeg er oppvokst som en helt annen person igjen, og det er den personen jeg er! Nettopp Mari Ann Ulvestad
Jeg har alltid som liten vært stolt av min filippinske bakgrunn, jeg er stolt av å vere en filippina!
Jeg har vandt meg til det meste, både positive og negative sider. Jeg er så heldig jeg ikke har opplevd noe diskriminerende med mitt asiatiske bakgrunn. Og jeg vil oppmode de som eventuelt har blitt det, eller blir det til å stå oppreist å vise sin stolthet!!!
Vi har noe som mange andre ikke har, vi har to flag å vere stolt av, to land! Jeg har aldri møtte noen bakdel med å være adoptert, og tenker skjeldent over det.
Akkurat nå er det naturkatastrofer i Filippinane, det har fått meg til å tenke på den biologiske familien min der nede, om de fortsatt er i live. Dette får meg også inn på tanken om jeg burde oppsøke de, jeg er jo trossalt 18 år nå, og kan bestemme dette selv. Jeg lever bare 1 gang og får bare 1 sjangse til å gjøre det, eller ikke gjøre det! Og før det er forsent....!
Philippines 19.okt- 02. nov 2008
_______________________________________________________________________________________
